Recent Posts

Improvisasjonsteater – inkluderende teater.

Improvisasjonsteater – eller bare impro som de fleste sier – vinner nye tilhengere hele tiden så det er åpenbart at dette fenomenet fenger hos brede grupper og ikke bare blant en liten intellektuell elite slik det er lett å tro dersom man ikke har innsikt i improvisasjonsteaterets vesen. I Norge har man etablerte improvisasjonsteater som har eksistert i mange år og som år for år styrker sin posisjon som plattform for en ung, men voksende kunstform. Fenomenet er imidlertid ikke bare bundet til en teaterscene for improvisasjonsteater kan like vel utspilles på arbeidsplasser, kafeer og på gater og torg for ikke å snakke om på så vel radio, TV og film.

Som navnet mer enn antyder er Improvisasjonsteater teater helt uten manus. IngenImprovisational theater – verken skuespillere eller tilskuere – vet hva som kommer til å skje. Alt skjer etter innfallsmetoden så slike ting, som faste kulisser, suffli og annet som kjennetegner det tradisjonelle teateret, finnes ikke her. Grensen mellom skuespillere og publikum er dessuten nesten alltid utvisket. Samspillet med publikum er nemlig helt vesentlig i det meste av det som kalles improvisasjonsteater, dog ikke i slik som utspilles på radio og film der kontakten med publikum ikke er direkte.

Formålet med dette nettstedet er å presentere ulike sider ved denne kunstformen. Hva improvisasjonsteater er, hvor det spilles, hvem som er med både som skuespillere og publikum, samt ulike former for impro. Lesernes synspunkter og egne refleksjoner er mer en velkomne, ettersom dette er et tema som lever i den forstand at det hele tiden hender noe nytt slik at det vanskelig å være oppdatert uten andre interessertes hjelp.

read more

Improvisasjonsteater i lederskapsutvikling

Viktige elementer for en dyktig leder er evnen til å kunne lytte til sine medarbeidere og å utnytte medarbeidernes bidrag til noe positivt ikke bare for medarbeideren, men for hele virksomheten. Og det er jo nettopp det impro går ut på. Lytte til hva de andre sier og å bygge videre på dette på en måte som gjør det både enkelt og moro for de andre i gruppen å ta ballen videre. Impro er et samspill der man må stole på hverandre og stole på at alle de andre vil bidra fullt og helt i prosessen. Det stiller store krav til en selv. Blant annet til ens evne og vilje til å skape noe sammen gjennom fordomsfritt å bidra aktivt i prosessen uten tanke på å fremheve seg selv. Man må kunne stole på hverandre fullt ut også i den forstand at man vet at en medspiller vil gjøre alt han eller hun kan for å redde en ut av en vanskelig situasjon.

Impro gir ny selvinnsikt

Gjennom impro lærer man seg veldig mye om hvordan man fungerer i en gruppe rett og slett forimprovisationdi man alltid får en umiddelbar og direkte respons på om det man gjør og sier funker eller ikke. Man lærer mye om sin egen kreativitet, sin evne til å lytte og vilje til å være med å spille andre gode. Dessuten lærer man at det å stole på hverandre – gjensidig tillit – ikke kommer av seg selv, men må vinnes og fortjenes løpende.

Improskuespillere må trene på å lytte til hverandre, ellers funker det ikke. Man må lære å lese hverandre for å finne en forståelse for helheten på scenen. Akkurat slik en leder må. Derfor bruker mange ofte impro som et ledd i bedrifter lederskapsutvikling. Impro gir den enkelte muligheten til å spille ut sider av seg selv og å få tilbakemeldinger på det i et skjermet og trygt læringsmiljø.

read more

Improvisasjonsteater som terapi

Mange unge mennesker lider under det som populært kalles sosial angst. At man uroer seg over situasjoner som inkluderer andre, og da først og fremst ukjente mennesker. Det gir seg ofte utslag i at man mer eller mindre bevisst unngår slike situasjoner eller at man helt bevisst holder seg i bakgrunnen og brenne det meste av energien sin på å føle seg komfortabel og ikke komme på noe å si.

Det er vel neppe tvil om at sosial angst bunner i en usikkerhet som veldig ofte ikke lar seg forklare rent rasjonelsocial anxietyt. Slike personer vil savne det å kunne gå inn i nye situasjoner fylt med nysgjerrighet og kreativitet, men ofte ikke være i stand til å gjøre noe
med det på egen hånd. Usikkerheten vil hindre dem i å søke hjelp for å komme videre og de kan fort havne i en negativ spiral som blir stadig vanskeligere å vende uten hjelp utenfra. Og slik hjelp vil gjerne bestå av en eller annen form for terapi ettersom personens eget nettverk alene etter alt å dømme ikke vil kunne hjelpe. Hadde det det ville det jo ha trådt til tidligere. Derimot vil normalt terapi i kombinasjon med hjelp fra nærstående eller andre i det personlige nettverket kunne gi veldig gode resultater.

Terapi som inkluderer impro gir gode resultater

Mange har erfaring med at det å inkludere improvisasjonsteater i en slik terapi gir veldig gode resultater. En forutsetning er at en klarer å danne en gruppe som fungerer godt sammen og som preges av gjensidig tillit. I et slik klima blir det enklere å åpne seg og ta sosiale risker som man kanskje har drømt om å kunne ta, men aldri våget. Positiv respons på egne utspill og innfall og samspill med andre er veldig sterke faktorer når det gjelder det å bygge selvtillit.

read more

Ikke alltid helt på sparket

Selv om improvisasjonsteater ofte forbindes med teater der alt improviseres der og da, så er genren litt videre enn som så. Det finnes nemlig også improvisasjonsteater som når det spilles opp for publikum langt på vei er ferdig. I disse tilfelle improviseres stykket frem som et samspill mellom instruktør, skuespillere og andre under selve prøvetiden. Det foreligger altså ikke noe manus når prosessen starter, men når den er slutt finnes det altså et manus som et resultat av dette improviserte samspillet. Manuset skrives imidlertid ikke ned ord for ord for det er ikke meningen et det skal være et bindende manus i den forstand at det skal gjengis ordrett. For det er fremdeles et visst spillerom for skuespillerne, til å improvisere underveis. Publikums rolle er imidlertid ikke like fremtredende ved slike forestillinger og de spilles oftere enn annen impro på etablerte teaterscener der den fysiske avstanden mellom skuespillere og publikum er større.

Klassikerne glimrer med sitt fravær

Så den som oppsøker et improvisasjonsteater kommer med andre ord ikke til å få oppleve klassikere av de store dramatikerne. I det hele tatt har ikke dramatikerne av naturlige årsaker ikke noe med improvisasjonsteater å gjøre. De skriver jo manus og manus skrevet av andre enn de deltakende selv, har ingen plasimprovisation theaters på et improvisasjonsteater.

Det betyr imidlertid ikke at det finnes noen form for front mellom impro og dramatikere. Eller mellom impro og det klassiske teateret for den saks skyld. For på sett og vis er de innbyrdes avhengige av hverandre. Impro henter for eksempel svært mange av sine skuespillere fra det tradisjonelle teateret og folk som kommer til et improvisasjonsteater er i første rekke folk som er fortrolig med teaterformatet etter å ha blitt introdusert for det i et tradisjonelt teater. Og for det tradisjonelle teateret finnes det mange nye og spennende impulser å hente i impro.

read more

Improvisasjon på gaten i Paris

Improvisasjon kan like vel foregå på gater og torg som på en scene. Et godt eksempel på det, er mannen som ble observert på plassen utenfor Pompidou-senteret i Paris. Han så ut som en helt vanlig mann i slutten av trettiårene. Det var i utgangspunktet intet påfallende ved ham verken utseendemessig, i klesveien eller i hvordan han opptrådte. Ikke desto mindre. Når han stiller seg rett opp og ned på plassen der det hele tiden strømmer masse mennesker forbi så aner likevel folk at her er det noe på gang. Noen stopper opp og ser på ham og etter hvert gjør flere det samme. Etter kort tid står det flere titalls personer i ring rundt mannen som ikke fortrekker en mine.the Pompidou Centre in Paris

Det oppstår en merkelig forventningsfull stemning så da mannen plutselig river seg løs fra sin låste posisjon og beordrer tilskuerne å danne en kvadrat rundt ham, gjør de de momentant. De som ikke reagerer fort nok får en skikkelig overhøvling og følger straks ordre. Så da ordren kommer om å danne en likebent trekant med han selv i midten , så gjør massen det umiddelbart.

Det er imponerende – og nesten litt skremmende – å se hvordan mannen behersker tilskuerne som i sin tur har all oppmerksomhet rettet mot mannen i påvente av hans neste ordre – som kan lyde: Sitt på huk! Rop I love you! Rekk tunge! Uansett hva han befaler så lyder tilskuerne. Og gjør de det ikke eller ikke godt nok, får de det gjelder en god porsjon kjeft og alle må gjøre det om igjen til han er tilfreds med resultatet. Det er åpenbart for alle at mannen improviserer og at det til stor grad er det publikum han har for øyeblikket som er med på å styre hva hans neste trekk blir. Men at han er en dyktig menneskekjenner som vet hvordan folk kan manipuleres, er det ingen tvil om.

read more

Improvisasjon i kunsten

Å improvisere er noe mennesket har gjort i alle tider i møtet med situasjoner eller problemstillinger man ikke har løst eller lært seg å løse, tidligere. Normalt ser man på det å improviser som en slags nødløsning i situasjoner man ikke har et klart svar på hvordan skal løses. I kunsten har imidlertid improvisasjonen fått en annen dimensjon. Den har blitt en kunstform i seg selv der kunstneren kan eksellere i teknikker og ferdigheter helt uten manus, noter eller et objekt som skal males av.

Improvisasjon må forberedes

Improvisasjon betyr at man ikke har forberedt hva som skal skje, men krever ikke desto mindre forberedelse. Det gjelder uansett hvilken kunstform man velger å improvisere i. Dersom en hvem som helst fatter penselen og lar fantasien få fritt spillerom på duken kan vedkommende sikkert skape et slags kunstverk, men sannsynligheten for at det skal bli et bra kunstverk er betydelig større dersom han eller hun allerede i utgangspunktet har kunnskap om farger og fargevalg, teknikker og annet. På samme måte for en som vil improvisere innen musikk. Det er ikke lett å improvisere med en klarinett dersom man ikke vet hvordan instrumentet skal trakteres. Ei heller om man ikke har en viss kjennskap til skalaer, akkorder eller harmonier. Og danseren må naturligvis besitte visse grunnleggende danseferdigheter for å kunne improvisere på en dansescene.

Stiller krav til publikum

Ofte stiller improvisasjonen større krav til publikum ettersom den lett kan virke meaudienceningsløs for de som ikke selv har en rimelig god innsikt i de respektive kunstformer. En improvisasjon med saksofon kan rett og slett være ubehagelig å lytte til for en som ikke selv har musikkunnskaper eller spiller instrumentet. Dette stiller seg gjerne annerledes når det gjelder teater ettersom improvisasjonsteater i veldig stor grad spiller direkte på innspill fra publikum og at det ofte leder til latter og moro for både skuespillere og publikum.

read more

Oslo er en ettertraktet improby

Oslo er en populær by for folk som driver med improvisasjon. Der finnes det uvanlig mange grupper og et helt unikt miljø når man tar befolkningstallet med i betraktningen. Det store antallet grupper og ikke minst den brede publikumsoppslutningen impro har i Oslo skal være en viktig grunn til at utenlandske grupper reiser langt for å spille på små scener som for eksempel Parkteatret der den såkalte Pulverfestivalen gikk av stabelen i mange år. Noen god grunn til at impro har slått såpass godt an i Norge generelt og Oslo spesielt, er det vanskelig å finne, men etter eller annet må det være ved denne pussige formen for «gruppestandup» som fenger oss nordmenn. Men det skal vel også innrømmes er at fremdeles er impromiljøet relativt begrenset også på et internasjonalt nivå slik at improartister både vil og må reise dit et interessert og innsiktfullt publikum finnes. Gjennom årene har man ikke minst sett canadiske grupper på norske scener.

Det hele startet i Canada

Canada er forresten et foregangsland når det gjelder impro for den alminnelige oppfatningen er at denne kunstformen har sin opprinnelse der. Keith JohnstoneDen sentrale personen alle trekker frem er den canadiske teatermannen Keith Johnstone som tidlig på 70-tallet utviklet noen leker og enkle øvelser for å hjelpe skuespillere i sin profesjonelle utvikling. Det endte med at lekene ble så populære at de rett og slett utviklet seg til å bli en helt ny teatersjanger som raskt fant veien ut i den store verden, blant annet til Oslo der Det andre teateret etter hvert har utviklet seg til å bli en etablert scene med impro som hovedfokus. Det bærende elementet i dette teateret et gruppa «Teater Liksom» som tidligere hadde sin base i Chateau Neuf. Andre sentrale aktør på den norske improscenen er grupper som «Kvikksølvguttene og Veslemøy», «Improtent» og «Improsinane» og utestedet Dattera til Hagen er et ettertraktet åsted for deres ablegøyer.

read more