Oslo er en ettertraktet improby

Oslo er en populær by for folk som driver med improvisasjon. Der finnes det uvanlig mange grupper og et helt unikt miljø når man tar befolkningstallet med i betraktningen. Det store antallet grupper og ikke minst den brede publikumsoppslutningen impro har i Oslo skal være en viktig grunn til at utenlandske grupper reiser langt for å spille på små scener som for eksempel Parkteatret der den såkalte Pulverfestivalen gikk av stabelen i mange år. Noen god grunn til at impro har slått såpass godt an i Norge generelt og Oslo spesielt, er det vanskelig å finne, men etter eller annet må det være ved denne pussige formen for «gruppestandup» som fenger oss nordmenn. Men det skal vel også innrømmes er at fremdeles er impromiljøet relativt begrenset også på et internasjonalt nivå slik at improartister både vil og må reise dit et interessert og innsiktfullt publikum finnes. Gjennom årene har man ikke minst sett canadiske grupper på norske scener.

Det hele startet i Canada

Canada er forresten et foregangsland når det gjelder impro for den alminnelige oppfatningen er at denne kunstformen har sin opprinnelse der. Keith JohnstoneDen sentrale personen alle trekker frem er den canadiske teatermannen Keith Johnstone som tidlig på 70-tallet utviklet noen leker og enkle øvelser for å hjelpe skuespillere i sin profesjonelle utvikling. Det endte med at lekene ble så populære at de rett og slett utviklet seg til å bli en helt ny teatersjanger som raskt fant veien ut i den store verden, blant annet til Oslo der Det andre teateret etter hvert har utviklet seg til å bli en etablert scene med impro som hovedfokus. Det bærende elementet i dette teateret et gruppa «Teater Liksom» som tidligere hadde sin base i Chateau Neuf. Andre sentrale aktør på den norske improscenen er grupper som «Kvikksølvguttene og Veslemøy», «Improtent» og «Improsinane» og utestedet Dattera til Hagen er et ettertraktet åsted for deres ablegøyer.

read more

Hvem kan spille improvisasjonsteater?

Impro er vel noe alle kan spille. Hele vitsen er jo at man skal improvisere der og da og det er vel ikke noe man trenger noen spesiell trening eller opplæring for å blir god på? Sånn er det lett å tenke for en om ikke har satt seg inn i hva impro egentlig er. Det er riktig at impro kan spilles av alle og enhver. Med storImprovt utbytte til og med. Det er imidlertid helt feil å tro at man kan bli god på impro uten opplæring og lang trening. Derfor er da også de aller fleste improskuespillere som opptrer på etablerte improscener som regel menn og kvinner med en solid teaterutdannelse i bunn. De færreste spiller derfor bare impro, men veksler gjerne mellom det å spille impro og det å spille mer tradisjonelt teater med manus. En ikke uvanlig oppfatning blant skuespillere er at gjennom å drive den ene formen ofte får impulser og innsikter so er gode å med seg i den andre.

Impro er også for vanlige amatører

Det er altså for å bli skikkelig god at man trenger opplæring og lang trening. Men det er jo slett ikke alle som har ambisjonen om å bli så dyktig at man kan opptre offentlig og ta betalt for sin impro. De aller fleste nøyer seg med å delta mer sporadisk og i mindre sammenhenger. Som en hobby, rett og slett. Både for å ha det gøy, for å lære noe om seg selv og for å utvikle seg selv i samspill med andre. I slike sammenhenger er viljen viktigere enn evnen og kravet til kompetanse mye mindre. Likevel blir det ofte meningsløst dersom de som deltar ikke deler en slags felles plattform – spilleregler,om man vil – for hva impro er og hvordan prosessen skal forløpe. Derfor finnes det også en lang rekke kurs i impro, både for nybegynnere og for folk som har vært med en stund, i regi av etablerte improgrupper eller andre.

read more