Improvisasjon i kunsten

Å improvisere er noe mennesket har gjort i alle tider i møtet med situasjoner eller problemstillinger man ikke har løst eller lært seg å løse, tidligere. Normalt ser man på det å improviser som en slags nødløsning i situasjoner man ikke har et klart svar på hvordan skal løses. I kunsten har imidlertid improvisasjonen fått en annen dimensjon. Den har blitt en kunstform i seg selv der kunstneren kan eksellere i teknikker og ferdigheter helt uten manus, noter eller et objekt som skal males av.

Improvisasjon må forberedes

Improvisasjon betyr at man ikke har forberedt hva som skal skje, men krever ikke desto mindre forberedelse. Det gjelder uansett hvilken kunstform man velger å improvisere i. Dersom en hvem som helst fatter penselen og lar fantasien få fritt spillerom på duken kan vedkommende sikkert skape et slags kunstverk, men sannsynligheten for at det skal bli et bra kunstverk er betydelig større dersom han eller hun allerede i utgangspunktet har kunnskap om farger og fargevalg, teknikker og annet. På samme måte for en som vil improvisere innen musikk. Det er ikke lett å improvisere med en klarinett dersom man ikke vet hvordan instrumentet skal trakteres. Ei heller om man ikke har en viss kjennskap til skalaer, akkorder eller harmonier. Og danseren må naturligvis besitte visse grunnleggende danseferdigheter for å kunne improvisere på en dansescene.

Stiller krav til publikum

Ofte stiller improvisasjonen større krav til publikum ettersom den lett kan virke meaudienceningsløs for de som ikke selv har en rimelig god innsikt i de respektive kunstformer. En improvisasjon med saksofon kan rett og slett være ubehagelig å lytte til for en som ikke selv har musikkunnskaper eller spiller instrumentet. Dette stiller seg gjerne annerledes når det gjelder teater ettersom improvisasjonsteater i veldig stor grad spiller direkte på innspill fra publikum og at det ofte leder til latter og moro for både skuespillere og publikum.